Warning: mysqli_real_connect(): not found in /customers/2/6/4/czhnsdg2t/webroots/r1168646/wp/wp-includes/class-wpdb.php on line 1987 Pandemiens konsekvenser for kulturlivet - Den norske Forfatterforening

Pandemiens konsekvenser for kulturlivet

Å forstå kunstnerøkonomien på litteraturfeltet er viktig, fastslår DnF-leder Heidi Marie Kriznik. I sin kommentar til delrapporten om pandemiens konsekvenser for kulturlivet påpeker hun at det er en svakhet at kategorien «Litteraturfeltet» omfatter så ulike grupper som skjønnlitterære forfattere, faglitterære forfattere samt dramatikere, manusforfattere og kunstkritikere.

Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI) fikk våren 2021 i oppdrag av Kulturdepartementet å kartlegge og analysere konsekvensene av koronapandemien og vurdere virkemidler for å gjenoppbygge kultursektoren. Departementet ba om en delrapport før sommeren 2021 og en sluttleveranse i desember samme år. Høsten 2021 utsatte departementet fristen for sluttrapporten til 13. april 2022. Samtidig ble det bedt om en leveranse 15. desember. 16. desember arrangerte Kulturrådet et seminar knyttet til delrapportene levert 15. desember. I den forbindelse ble lederne for fra enkelte kunstnerorganisasjoner (NBK, Creo, Skuespillerforbundet og DnF) bedt om å kommentere delrapporten og Kunst i tall.

Les begge rapportene her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/delrapporter-om-pandemiens-konsekvenser-for-kulturlivet/id2892486/

https://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/kunst-i-tall-2020-rapport

Her er Heidi Marie Krizniks kommentar til delrapporten om pandemiens konsekvenser for kulturlivet. Hennes kommentar til «Kunst i tall» står i en egen sak.  

Det er ingen tvil om at det er svært viktig at det gjøres undersøkelser som har fokus på kunstnerøkonomien.

En av utfordringene er imidlertid at denne siste kunstnerundersøkelsen per nå ikke er sammenlignbar med Kunstnerøkonomiutredningen fra 2015, blant annet fordi ulike skribentgrupper på Litteraturfeltet er slått sammen. Kategorien litteratur omfatter skjønnlitterære forfattere, faglitterære forfattere samt dramatikere og manusforfattere og kunstkritikere.

Det er stor forskjell på en manusforfatter som skriver for film og TV og en gjengs skjønnlitterær voksenbokforfatter, og det er stor forskjell på en kunstkritiker og en faglitterær forfatter. 

Den lave svarprosenten gjør at det er vanskelig å gjøre en god vurdering av om svarene er representative. Bra er det da at vi er forespeila at den neste utvidede versjonen av kunstnerundersøkelsen vil kunne gi mer data på de spesifikke skribentgruppene. Det er helt nødvendig for å kunne forstå kunstnerøkonomien på litteraturfeltet.

Når en ser på kunstnerisk medianinntekt i denne delrapporten er det bare gruppen Bilde- og formkunst som har lavere medianinntekt enn kunstnerne i gruppen Litteratur. Hvis en ser på medianinntekten i kunstnerøkonomiundersøkelsen fra 2015, så var medianinntekten for 2013 da for kunstnerisk arbeid for skjønnlitterære forfattere på 120 000. Det vil si at halvparten hadde kunstnerisk inntekt på mindre enn 120.000. Dersom medianinntekten for de skjønnlitterære forfatterne nå er 140 000, noe vi altså ikke kan vite på grunn av sammenslåingen av kategorier og skribentgrupper, så tilsier det en liten økning i median fra 2013.  Men medianen er imidlertid fortsatt lav.  Gitt at det er et stort avvik mellom medianinntekt og gjennomsnittsinntekt som er på 525000 i gruppen Litteratur, så tilsier det at medianinntekten er et bedre mål på inntekten i en gruppe enn gjennomsnittsinntekten, fordi medianinntekten da uttrykker inntekten til den typiske kunstneren i Litteraturgruppa.

Skjeve inntektsfordelinger forsterkes dersom det eksisterer såkalte superstjerneeffekter i gruppen som studeres, og det kan vel sies å gjelde i alle fall de skjønnlitterære. Om den samme effekten er like sterk i de andre skribentgruppene vet jeg ikke, om den ikke er det, så er dette mediantallet kunstig høyt med tanke på de skjønnlitterære. Et stort avvik mellom median og gjennomsnittsinntekt vitner om store inntektsforskjeller innad i Litteraturgruppen.

For gruppen Litteratur viser delrapporten at halvparten av respondentene melder om uendret antall timer brukt på kunstnerisk aktivitet i tidsrommet 2019-2020, det korresponderer med en undersøkelse Forfatterforeningen gjorde i 2020, der formålet var å se på hvorvidt utgivelser var blitt utsatt på grunn av pandemien. Alt i alt viste undersøkelsen at det skrives og skapes litteratur, og at bøkene blir gitt ut etter planen.  

Kunstnere innen litteratur oppgir dog en nedgang i kunstnerisk inntekt på 7 prosent, men de rapporterer ikke om noen nedgang i totalinntekt. Tabellen som viser inntektsutviklingen fra 2019 til 2020 viser en marginal oppgang i totalinntekt, mens for skjønnlitterære forfattere særskilt er det en svak nedgang. Rapporten viser at respondenter over 50 år var de som hadde gjennomsnittlig inntektsnedgang. Gruppen Litteratur er den eneste gruppen der menn har hatt en bedre inntektsutvikling enn kvinner. Dette gjelder for både skjønnlitterære og faglitterære forfattere. Hvorvidt denne tendensen er ny eller tilsvarende slik det pleier å være, eller hvorfor, det svarer ikke rapporten på.  

Les også kommentaren om Kunst i tall: